Den tyske DGUV-regel 112-191 er en retningslinje som stammer fra Tyskland, som fastsetter de nødvendige egenskapene til en vernesko, slik at skoen kan beholde CE-sertifiseringen i tilfelle en ortopedisk tilpasning. Vi som verneproffer ønsker å peke på de viktigste detaljene.
Hvilke EU-direktiver finnes?
Z. Zt. er denne retningslinjen den eneste europeiske regelen som omhandler dette emnet. Derfor har denne nå blitt adoptert som standard i alle andre europeiske medlemsland. Den nye reguleringen av BGR 191 – nå DGUV 112-191 – fra januar 2007 foreskriver at ortopediske innleggssåler kun kan legges i vernesko i forbindelse med en gyldig typegodkjenning (den tilpassede skoen må oppfylle EN ISO 20345-standarden). Hvem tester typegodkjenningen? Typegodkjenningen utføres av et sertifisert institutt, som kan utstede et CE-sertifikat etter et positivt resultat av testene.
Det vanligste spørsmålet: Hva må tas hensyn til ved bruk av ortopediske vernesko?
Kan alle innleggssåler brukes?
Bruken av andre innleggssåler enn de som tilbys av skoprodusenten er ikke tillatt, og bruk av ikke-tilpassede sko kan også føre til ytterligere problemer, for eksempel ryggsmerter. Derfor anbefales det å tilpasse fottøyet. Med tillatelse fra skoprodusenten kan enhver ortopedisk skomaker individuelt produsere skoene*1. Skoene*2 må i alle tilfeller være merket med CE-merket. En rekke ortopediske skomakere og firmaer har spesialisert seg på denne anvendelsen. Som et eksempel nevnes her innleggssålene Secosol fra firmaet Hartmann *3.
*1 de ortopediske skoinnleggssålene
*2 skoinnleggssåler
*3 og firmaet Springer (bl.a. for Lemaitre vernesko)
Kan jeg bruke mine egne innlegg?
For many users of safety shoes, the question arises whether they may use their individually (untested) insoles for their work shoes. The answer is no. This is also an answer to the frequently asked question whether someone may use their individually (untested) insoles for their safety shoes. So why are you not allowed to use your untested insoles? It is important to know that it is in the wearer's interest to maintain the properties of the safety shoe. This includes, for example, that tested properties of safety shoes such as antistatic/ESD properties and minimum height of the toe cap remain intact even after modification by an insole. Individual pair certifications are very expensive and therefore not feasible, especially since the DGUV regulation states that economic aspects must also be considered when providing orthopedic safety footwear. Therefore, a solution must be found without restricting the wearer's safety.
Sertifiseringene
Mange produsenter sertifiserer derfor verneskoene i sitt sortiment på forhånd for de vanligste ortopediske problemstillingene. Dette gjelder ikke bare for vanlige ortopediske feilstillinger, men også for diabetisk fotsyndrom. Her tar mange produsenter hensyn til punkter som «romslige» sko i designet, med vid skaftåpning, sjenerøst dimensjonert i høyde og bredde, med få forstyrrende sømmer og godt grep i hælføringen. Innredningen utføres ofte av produsenten med myk polstring for å forhindre punktvis trykk. Det er en selvfølge at alle materialer og endringer må oppfylle kravene i grunnstandarden DIN EN ISO 20345.
Innkjøp av ortopediske sko kan støttes av ulike betalere (men ikke av de offentlige helseforsikringene). Betalingsansvaret er imidlertid ikke ensartet på føderalt nivå. En medisinsk resept er vanligvis nødvendig. For å motta ytelsene må man følge en viss byråkrati („Søknad om ytelser for deltakelse“), skjemaene finnes på internett og er selvforklarende.
VIKTIG MERKNAD:
Hvis en vernesko er endret i henhold til legens anvisninger av en ortopedisk skomaker, kan denne skoen kun brukes av den berørte personen, og enhver misbruk fra tredjeparter må strengt unngås!