💥 beskyttelsesklær for sveising og relaterte prosesser 💥 (ISO 11611:2015); Tysk versjon EN ISO 11611:2015
Beskyttelsesklær er obligatorisk ved sveising og eventuelle relaterte prosesser. EN ISO 11611:2015 oppsummerer de essensielle beskyttelseskravene og har erstattet den gamle EN 470-1-standarden. Sveising av klær har 2 ytelsesklasser. Beskyttelsesklasse 1 og beskyttelsesklasse 2. Beskyttelsesklasse 2 tilsvarer det høyere ytelsesnivået.
1. Sikkerhetstips for sveising av verneklær 💥
Beskyttelsen av luftveiene, føtter, hender, ansikt og øyne tas ikke med i denne direktiven. Likevel er det ikke tilstrekkelig å sveise klær alene for å beskytte den ansatte.
Hva beskytter sveiseklær mot? 💥
- Termisk stråling (ISO 6942)
- Minste, flytende metallsprut (ISO 9150)
- Kortvarig kontakt med brann (ISO 15025)
- Elektrisk støt (begrenset) (ISO 1149-2)
2. Beskyttelsesprofesjonelt tips for sveise klær 💥
Beskyttende sveiseklær egner seg for kortvarig kontakt med små flammer, men beskytter ikke mot flammer eller stor varme. Flammehemmende midler betyr at sveiseklærne ikke brenner av over et stort område.
Det er heller ikke elektrisk isolerende beskyttelsesplagg, det reduserer risikoen for elektrisk støt, som oppstår under en kortspenningskontakt, opptil 100 volt under normale sveiseforhold.
Hvorfor finnes det to beskyttelsesklasser? 💥
Sveiseprosessen og arbeidsmiljøet avgjør helseforsikringsfondet i risikovurderingen.
Fare på grunn av typen sveiseprosess
- Beskyttelsesklasse 1
for eksempel gassfusjonssveising, TIG-sveising, MIG-sveising (med lav strøm), mikroplasmasveising, lodding, punktsveising, MIG-sveising (med lav strøm), MMA-sveising (med rutilbelagt elektrode). - Beskyttelsesklasse 2
f.eks. MMA-sveising (med alkalisk eller cellulosebelagt elektrode), MAG-sveising (med CO2 eller blandede gasser), MIG-sveising (med høyspenningsstrøm), selvbeskyttende kjernet trådbuesveising, plasmakutting, hakking, oksygenskjæring, termisk spraysveising.
Eksponering for arbeidsplassforhold
- Beskyttelsesklasse 1
f.eks. oksygenskjæremaskiner, plasmaskjæremaskiner, motstandssveisemaskiner, maskiner for termisk spraysveising, bordsveising. - Beskyttelsesklasse 2
f.eks. trange rom, overliggende sveising eller kutting, arbeid i tvungne stillinger.
Hvorfor kombinerer DIN EN ISO 11611:2015-1 så mange standarder? 💥
Kun samspillet mellom materialet, sømmene, sytråden, håndverket og designet gir beskyttelse mot flytende metallsprut, kortvarig kontakt med ild og strålevarme. Beskyttelsesklærne består av et bredt utvalg av materialer, som alle må standardiseres og testes deretter.
Hvilke standarder oppsummeres under DIN EN ISO 11611:2015-1?
De generelle kravene som ikke er spesifikt dekket av ISO 11611:2015, må være i samsvar med ISO 13688. (lenke til ISO 13688).
Følgende ytelsesparametere brukes for klassifisering 💥
Varmeoverføring eller strålevarme (DIN EN ISO 6942)
- Klasse 1: Temperaturen stiger med 24 °C etter 7 sekunder RHTI > 7 sekunder
- Klasse 2: Temperaturen stiger med 24 °C etter 16 sekunder RHTI > 16 sekunder
RHTI (strålingsvarmeoverføringsindeks). Er den målte tiden hvor en temperaturøkning på 24 °C oppnås ved strålevarme på baksiden av materialet og dermed også på huden.
Eksponering for metallsprut (ISO 9150)
- Klasse 1: Temperaturen stiger med 40 °C etter 15 fall
- Klasse 2: Temperaturen stiger med 40 °C etter 25 fall
Begrenset flammespredning (DIN EN ISO 15025)
- Kodebokstav A1 – 10 sekunder overflateflamme (påkrevd)
- Kodebokstav A2 – 10 sek. kantflamme (valgfritt)
Flammebehandling av materiale og søm
- A1 – Overflateflamme
- A2 – Kantflammebelegg
- Ingen ytterligere brenning
- Ingen hulldannelse
- Ingen drypping
- Afterburn-tid < 2 s
- Etterglødningstid < 2 s Elektrischer Widerstand – Durchgangswiderstand (DIN EN 1149-2) > 105 Ω (ved 85 % relatert
- fuktighet)
Påkrevde fysiske egenskaper 💥
Riveutbredelsesmotstand både langsgående og tverrgående (ISO 13937-2)
- Klasse 1: minst 15 N
- Klasse 2: minst 20 N
Strekkfasthet tekstil, langsgående og tverrgående (ISO 13934-1)
> 400 N
Sømstyrke (ISO 13935-2)
> 225 N
Hva betyr «godt» eller foreskrevet design i denne sammenhengen? 💥
Designet sørger for at sveisebuksene og jakken sitter som en «god dress».
For å holde det slik, må klærne være dimensjonsstabile. Å løpe inn er bare tillatt i liten grad.
Dimensjonsendring i stoff 💥
Dimensjonsendring i tekstilstoffer etter forbehandling < 3%
Dimensjonsendring i strikkede materialer etter forbehandling < 5% )
Huden er helt dekket, selv når man ligger eller når brukeren beveger seg. En murers utringning er passé for sveising, det torturerer ikke bare netthinnen til kollegene dine, en flytende metallsprut brenner seg på plass umiddelbart, uansett hvor fort du hopper rundt eller prøver å få gnisten ut av buksene. Av denne grunn må sveiseklær ikke danne noen bevegelsesfolder der glødende metallsprut kan legge seg.
3. Beskyttelsesprofesjonelt tips for sveising av verneklær 💥
Viktig! Vær oppmerksom på flammehemmende undertøy. Syntetisk undertøy brenner som tenn. Plast smelter og brenner seg inn i huden. En annen designfordel for sunn hud er det flammehemmende materialet og de rivebestandige sømmene. De skjulte lommene og en krage som beskytter halsen. Strekkstyrken i spesielt belastede områder som albuer eller knær og sømstyrken er også viktige. Hver forhåndsinnstilling beskytter huden mot flytende metallsprut eller brannskader.
Designkrav for sveising av verneklær 💥
- Avstanden mellom knapphull/knapper er maksimalt 150 mm
- Glidelåser lukker alle åpninger helt og er skjult
- Alle stengninger er skjult
- Lukkinger er uten rynker
- Bredden på mansjetten er på undersiden
- Håndjern er uten oppvending
- Halsåpningen (kragen) må lukkes helt
- Bukser og kjeledresser er uten oppbøyde bukser. Sidespalter kan lukkes og skjules
- Alle lommer er dekket
- Veskeklaffer er 2 cm bredere enn poser, slik at sekkeklaffen ikke får plass i sekken
- Tilgangsvinkelen for bukselommer er maksimalt 10 grader
- Lommeåpningen på kjeledressen er rett
- Linjallommen bak bensømmen har en åpningsbredde på maksimalt 75 mm
- Jakken må overlappe buksene så langt at en person med utstrakte armer kan bøye seg fremover til fingertuppene berører gulvet uten å skape et mellomrom
- Brobygging mellom utsiden og innsiden av klær, for eksempel med metallfester som leder varme eller elektrisitet, er forbudt!
Spesialtilfelle av sliping – cut-off sliping – fleksing 💥
Selv om aktiviteter med sliperisiko faller inn under EN ISO 11611, spesifiserer den ikke hvilken beskyttelse sveisebeskyttende klær gir under sliping. Fordi det ikke finnes noen standard for cut-off sliping eller fleksing. Uten en standard finnes det ingen tilsvarende testprosedyre.
Sveising av klær egner seg egentlig ikke til sliping, da kravene til cut-off sliping er spesielle. Sliping er ikke en sveiseprosess. Under sliping treffer metall, noen ganger glødende, stoffet i høy hastighet og igjen og igjen. Det er som å skyte en kanon mot bymuren. På et tidspunkt gir veggen etter og får hull. Intensive slipeprosesser sliter klærne mye raskere og gjør dem ubrukelige for sveising.
